Mobilt bredbånd er bredbånd som tilbys når du er på farten, og er koblet til et mobilnett.

Mer presist definerer PT mobilt bredbånd som en aksesskapasitet der sluttbruker, tilkoblet et offentlig mobilnettverk, får tilgang til dataoverføringstjenester med en opplevd bitrate på minst 640 kbit/s nedstrøms og 128 kbit/s oppstrøms.

PT mener at følgende teknologier kan tilby mobilt bredbånd:

• Turbo-3G,i Norge leveres dette gjennom Telenor, NetCom og Mobile Norway sine HSDPA-nett
• ICE som leveres via nettet til Nordisk Mobiltelefon
• Mobile WiMAX (802.16e-2005) 

Dette innebærer at GSM eller GPRS/EDGE-teknologier etter PTs definisjon ikke kan tilby mobilt bredbånd.

Mer informasjon om hvordan PT definerer mobilt bredbånd og andre bredbåndstyper, finner du på PTs hjemmeside.

Vanligvis kobler man et modem til PC-en (usb). Du kan også koble deg opp med de fleste mobiltelefoner.

Turbo-3G er en hastighetsbetegnelse, og brukes normalt om muligheten for raskere dataoverføring i HSDPA nettene. HSDPA innebærer at du får større båndbredde (ytelse) enn ved bruk av f.eks. 3G og eldre teknologier. For å få tilgang til turbo-3G trenger du en mobiltelefon eller modem som støtter HSDPA- teknologien, og at du befinner deg i et område med turbo-3G dekning.

Om det vil være billigere å velge mobilt bredbånd istedenfor ”vanlig” bredbånd avhenger av flere faktorer. De viktigste er:

• Hva du betaler for ditt faste bredbåndsabonnement
• Hva slags mobilt bredbåndsabonnement du vurderer å kjøpe 
• Hva du bruker bredbåndet ditt til

I utgangspunktet beror svaret på den prisen du betaler for ditt faste bredbånd og hva du må betale for det mobile bredbåndsabonnementet. Du bør imidlertid være oppmerksom på at din bruk av bredbånd også vil være av stor betydning. Les mer om dette her.
 
Sjekk prisene hos de leverandørene du vurderer, og still de samme spørsmålene til alle. Det finnes flere prismodeller; Noen abonnementer fakturerer ikke for bruk om kveldene og i helgene, andre har maksimumspriser osv.
Telepriser.no lanserer over nyttår en tjeneste for å sammenlikne priser og abonnementer for mobilt bredbånd.

Det er helt opp til deg og hva du bruker Internett til. Mobilt og fast bredbånd har ulike fordeler og ulemper. Overfører du store mengder data og er avhengig av høye hastigheter, kan mobilt bredbånd oppleves som utilstrekkelig. Fordelene med det mobile er derimot at det gir bevegelsesfrihet, mens ulempene altså kan være at ytelsen og brukeropplevelsen er forskjellig ut fra hvor god mobildekning det er der du vil bruke Internett.  Fordelen med fast bredbånd kan være at mange abonnement har en større ”båndbredde” (bedre ytelse), mens ulempen er at man er bundet til å ha PC-en på en fast tilknytning eller innenfor en trådløs sone.

Forskjellen i pris på et bredbåndstilbud, avhengig av om sluttkunden også får levert tradisjonell telefoni, kalles ofte ”linjeleie” av tilbyderne. "Linjeleien" som noen bredbåndstilbydere fakturerer sine sluttkunder, er forårsaket av ulik grossistpris fra Telenor på innsatsfaktorer som bredbåndstilbydere bruker for å produsere bredbåndstjenestene sine.

Telenor er netteier av en rekke aksesslinjer i fastnettet. Om du får bredbånd eller fasttelefoni fra et annet selskap enn Telenor og leveransen skjer via Telenors aksessnett, leier dette selskapet linjen av Telenor. Post- og teletilsynet har pålagt Telenor en plikt til å la Telenors konkurrenter få kjøpe innsatsfaktorer til produksjon av både bredbånd og tradisjonell telefoni til en lavere pris dersom sluttkundens aksesslinje brukes til både bredbånd og tradisjonell telefoni (gjelder kun analog eller ISDN). Om aksesslinjen bare skal brukes til ett av produktene, er Telenors grossistpriser dyrere. Bakgrunnen for tilsynets regulering er å forhindre at Telenor får dobbel kostnadsdekning i forbindelse med vedlikehold og drift av sin infrastruktur. Om en gitt aksesslinje brukes til både bredbånd og tradisjonell telefoni, vil Telenor få dekket sine kostnader for driften av denne infrastrukturen gjennom grossistsalg av begge disse produktene, og det er derfor rom for en lavere pris enn om aksesslinjen kun ble brukt til ett av produktene.

Telenors grossistpriser er således differensiert avhengig av om aksesslinjen brukes til både bredbånd og tradisjonell telefoni, eller bare en av tjenestene. Om ”linjeleie” påløper på et bredbåndsabonnementet er derfor avhengig av hva en gitt sluttkunde bruker "sin" aksesslinje i Telenors fastnett til, samt om den aktuelle tilbyderen som leverer bredbåndstjenesten velger å differensiere sine sluttbrukerpriser pga forskjellen i grossistprisen.

 

PT har siden lansering i 2002 holdt fast ved at Telepriser.no skal vise hva abonnementet koster uten mobiltelefon. Nettstedet skal ikke være en informasjonskanal for å sammenlikne priser på mobiltelefoner. Det er i dag et stort antall forskjellige telefonmodeller i et vidt spekter av prisklasser og med forskjellig funksjoner, og telefonene kan kjøpes på mange ulike utsalgssteder. En kalkulator som skulle vise den samlete kostnaden for hver enkelt telefonmodell og mobiltelefonbruken, i tilegg til stedene der telefonen kan kjøpes, ville antakelig bli så komplisert at få ville ha nytte av den.

Dersom du vurderer å kjøpe en bestemt type telefon med bindingstid til et gitt abonnement kan du likevel som regel benytte Telepriser.no for å vurdere om dette lønner seg, sammenliknet med å kjøpe telefon og abonnement hver for seg. Bindingstiden er som regel 12 måneder ved kjøp av subsidiert mobiltelefon. I utgangspunktet bør derfor samlete kostnader for det første året beregnes. Slik går du frem:

1. Beregn årskostnaden for telefonen med bindingstid: Legg inn ditt forbruk på Telepriser.no. Kalkulatoren beregner hva det aktuelle abonnementet vil koste deg per måned. Du beregner selv årskostnaden ved å multiplisere med 12. I tillegg kommer eventuelt kostnaden for selve telefonen (ofte 1 kr).
2. Beregn årskostnaden for alternative abonnement og telefon: Finn prisen på tilsvarende telefon uten abonnement. Det finnes for eksempel flere nettbutikker med tilbud på telefoner uten abonnement. Bruk deretter Telepriser.no til å finne et abonnement som er gunstigst ved ditt forbruksmønster. Legg sammen årskostnaden for abonnementet (månedskostnaden multiplisert med 12) og prisen for telefonen.

Ved å sammenlikne årskostnaden fra de to beregningene vil du finne ut hvorvidt det lønner seg å kjøpe den subsidierte telefonen med bindingstid eller ikke.

Såkalte vennerabonnement innebærer at man kan ringe for en minuttpris på 0 kr til andre kunder hos samme tilbyder (imidlertid vil det normalt være oppstartsavgift per samtale). Slik kalkulatoren fungerer i dag, er det vanskelig å sammenlikne alle disse abonnementene med andre abonnement.

Normalt vil de du ringer mye til (heretter omtalt som ”venner”) være kunder hos flere forskjellige tilbydere, gitt at man ikke har gjort avtale seg imellom om å benytte samme tilbyder. Det er rimelig å anta at vennene i stor grad vil fordele seg hos de ulike tilbyderne i forhold til tilbydernes markedsandel. Det vil si at en tilbyder med stor markedsandel også vil ha en stor del av dine venner som kunde, mens en tilbyder med liten markedsandel antakelig også vil ha få av dine venner som kunde.
 
Kalkulatoren sammenlikner alle abonnement basert på et gitt forbruksmønster. Du kan enten benytte standardverdiene i kalkulatoren, eller justere verdiene slik at de passer med ditt eget forbruksmønster. Kalkulatoren fordeler trafikken mellom samtaler til nettene til Telenor, NetCom og Tele2, basert på deres markedsandeler. Per i dag fordeler kalkulatoren ikke trafikk til mindre tilbydere, fordi dette ville gjort kalkulatoren mye mer komplisert. Denne forenklingen gjør imidlertid at månedskostnaden for vennerabonnement hos de små tilbyderne kan bli overvurdert. Det er opp til tilbyderne om de ønsker å inkludere sine vennerabonnement på tross av dette. Prisen for å ringe ”venner” kan da informeres om i tekstfeltet.