Nyttig å vite om internett

Oppringt Internett:

Abonnementstype

Vi kan grovt sett dele internettilgang inn i følgende typer:

  • tilgang til Internett gjennom oppringt forbindelse (via analog eller ISDN-tilknytning) takseres ofte per minutt.
  • tilgang til Internett gjennom bredbåndsforbindelse (for eksempel ADSL, fiber, trådløst eller kabel-tv) takseres normalt med månedsavgift.

For oppringt Internett betaler du normalt en pris per minutt du bruker forbindelsen. I tillegg vil noen internettleverandører ta en fast månedspris for de tilleggstjenester som eventuelt tilbys, f. eks brukerstøtte, hjemmeside, antivirus, etc. Hastighetene er opp til 56 kbit/s for analog tilknytning (vanlig analog telefon), opp til 64 kbit/s for en ISDN-kanal eller opp til 128 kbit/s dersom du benytter begge tilgjengelige ISDN-kanaler. For oppringt forbindelse trenger du henholdsvis et analogt eller et ISDN-modem.

Vær oppmerksom på at du deler kapasiteten mellom nedlasting av informasjon fra Internett og opplasting ved for eksempel sending av e-post. I kalkulatoren har vi oppgitt mulig kapasitet begge veier. Vær også oppmerksom på at du med en analog tilknytning ikke kan være tilkoblet Internett og bruke telefontjenesten samtidig.

Bredbånd:

Hva er bredbånd

Det finnes ingen entydig definisjon av begrepet bredbånd, men man kan si at en bredbåndsforbindelse gir mulighet for toveis kommunikasjon med høy kapasitet for digital overføring av informasjon (eksempelvis TV-sendinger, telefoni, radio, bilder, video og musikk). I dagligtale betraktes vanligvis alle tjenestetilbud med kapasitet som er vesentlig høyere enn ISDN som bredbånd.

Fordeler ved bredbånd

Raskere forbindelse: Eksempelvis vil en 6 Mbit/s bredbåndsforbindelse ha ca. 100 ganger større nedlastningskapasitet enn analog- og ISDN-forbindelser.
Bruk av telefon og Internett samtidig: Har du en bredbåndsforbindelse kan du surfe på Internett samtidig som du foretar en telefonsamtale. Dette vil ikke være mulig med for eksempel oppringt Internett på en analog telefonlinje.

Faste kostnader for bruk av Internett: Ved å betale en fast månedspris kan du være permanent tilkoblet Internett. Du slipper med andre ord å tenke på løpende kostnader for den tiden du bruker på Internett, slik tilfellet er dersom du benytter en oppringt forbindelse.

Flere tilgjengelige tjenester: I tillegg til Internettilgang finnes det en rekke andre tjenester som kan leveres på en bredbåndsforbindelse, for eksempel telefoni, TV, video, spill etc.

Valg av bredbånd – hva bør du huske på?

Nedenfor finner du en kortfattet beskrivelse av hva du bør ta hensyn til ved valg av leverandør av bredbåndstjenester:

  • Valgfrihet: Vil jeg ha tilgang til innholdstjenester fra mange ulike leverandører, eller blir jeg henvist til et begrenset tilbud fra bare én? Hvor enkelt vil det være å skifte leverandør, og i hvilken grad vil brukerutstyr være mulig å benytte mot andre bredbåndsleverandører?
  • Kapasitet/hastighet: Ingen leverandør kan garantere en bestemt hastighet til Internett. Noe lettere er det å angi hastighet til tjenester i eget nett (egen portal). Internett består av mange sammenkoblede nett, og informasjonen som lastes ned eller sendes kan velge ulike veier over disse nettene. Det er viktig at leverandørens nett kan oppgraderes for å kunne oppnå den kapasitet som er nødvendig for å formidle fremtidens bredbåndstjenester. Det er også viktig å huske på at den maksimale kapasiteten leverandørene tilbyr som oftest er større til deg (nedlastningskapasitet) enn fra deg (opplastningskapasitet).
  • Sikkerhet: Hvordan sikrer leverandøren at uvedkommende ikke får tilgang i min datamaskin? Hvor raskt garanterer leverandøren å utbedre avbrudd og forstyrrelser?
  • Service: Hvilken service og brukerstøtte tilbyr leverandøren? Når og hvordan kan jeg få fatt i kundeveiledning, og må jeg betale noe for dette?

Generelt hvilke typer bredbånd som finnes i markedet

  • Bredbånd over kabel-TV-nett: Du behøver et kabel-modem som vil være en del av Internett/telefonileveransen. Lokalnettet (nettet mellom leverandørens fordeler og den enkelte abonnent (i borettslag, sameier og lignende)) er basert på koaksialkabel, som har en teoretisk kapasitet på mer enn 3 Gbit/s fordelt på fjernsyn/radio, Internettilgang og telefoni. I lokalnett som skal bære offentlig taletelefoni er det krav om såkalt stjernestruktur (dvs. at hver enkelt husstand har sin egen kabel fra nærmeste fordeler), noe som innebærer større sikkerhet og muligheter til å utnytte hele kabelens kapasitet. Ved innføring av teletjenester og bredbåndstjenester må lokale kabel-TV-nett oppgraderes for å kunne formidle kommunikasjon begge veier. For nett som er bygget etter gjeldende forskrifter av 1984, behøver vanligvis ikke oppgraderingen bety skifte av kabel.
  • ADSL: Benytter telefonikabelen (kobberlinja) for dataoverføring med høy hastighet til deg som abonnent. For å kunne få ADSL, må det lokale kobbernettet være forberedt for tjenesten, og du trenger et modem som følger leveransen. ADSL tilbys av flere leverandører og kan overføre høyhastighetsinternett, video, interaktiv multimedia m.m. En nyere variant med betegnelsen ADSL2+ er nå tilgjengelig for en stadig økende andel abonnenter, og denne varianten gir mulighet for enda høyere overføringshastigheter enn tradisjonell ADSL.
  • VDSL: Benytter i likhet med ADSL kobberlinje, men har langt større kapasitet, og kan dermed i tillegg til tjenestene nevnt under ADSL, også overføre flere samtidige TV-kanaler. Stor kapasitet på VDSL krever imidlertid korte abonnentlinjer, slik at denne teknologien bare vil være tilgjengelig for abonnenter med kort linjelengde til koblingspunkt/sentral.
  • Bredbånd over fiber: Benytter fiberoptisk kabel for dataoverføring. En fiberoptisk bredbåndsforbindelse gir muligheter for ekstremt høye overføringshastigheter som i liten grad påvirkes av linjelengde.
  • Mobilt bredbånd: Noen leverandører tilbyr nå mobilt bredbånd som gir deg trådløs tilgang til Internett via frekvenser som nyttes i mobilnettene (GSM-nettene og det tidligere NMT 450-nettet). For å benytte seg av dette vil man normalt trenge et USB-modem som man kobler til sin bærbare PC. Man kan også benytte seg av mobilt bredbånd direkte på mobiltelefonen dersom denne er laget for slik bruk.
    Overføringskapasiteten på en mobil bredbåndsforbindelse vil være variabel, og som oftest lavere enn faste bredbåndsforbindelser. Den store fordelen med mobilt bredbånd er at man kan ”ta med seg” bredbåndsforbindelsen, for eksempel på hytta. Tilbyderne av mobilt bredbånd har gjerne dekningskart på sine websider, slik at du kan se hvor tjenesten er tilgjengelig.

Les mer om bredbånd på www.bredbandsporten.no.

Skifte av tilbyder, flytting og gebyrer:

Hvordan skifte tilbyder?

I internettkalkulatoren vår fremkommer bindingstidene til de ulike internettleverandørene. Enkelte leverandører tillater endring av bindingstider, men med økonomiske følger for deg som abonnent. Kontroller om ditt abonnement har bindingstid og ta med kostnaden ved å bryte denne, samt eventuelle oppsigelsesgebyrer, i regnestykket når du vurderer flytting av abonnementet.

I forbindelse med skifte av abonnement, husk også at telefoni, kabel-TV og annet kan være knyttet til ditt internettabonnement.

Å bytte tjenesteleverandør vil kunne medføre at navnene på dine e-postadresser og hjemmesider også må endres. Husk å informere alle dine aktuelle kontakter om de nye adressene.

Mange brukere av Internett benytter gratis e-postadresser for å kunne ha en overlapping i forbindelse med skifte av leverandør. E-postadresser og hjemmesideadresser er ofte sterkt knyttet til din internettleverandør (e-postadressen er som regel navn@leverandørnavn.no). Slik binding forhindrer et forbrukervennlig bytte av leverandør og binder kundene. For å kunne stå friere ved et eventuelt fremtidig bytte av leverandør, bør du tenke igjennom hvordan du skal unngå slik binding.

Tilleggstjenester og gebyrer

Vær oppmerksom på at leverandørene har en rekke forskjellige tjenester som kan være belastet med egne gebyrer. Du bør sjekke hvilke tilleggsgebyrer som er inkludert og hvilke som ikke er det. Eksempler på aktuelle tilleggstjenester og gebyrer:

  • installasjon av fysiske linjer og utstyr
  • innlegging av aktuell programvare
  • nettverkskort/modem
  • tilleggsprogramvare som brannmur og antivirusverktøy
  • mulighet for å kople til flere datamaskiner
  • brukerstøtte
  • avbestillingsgebyr
  • gjenåpningsgebyr
  • oppsigelsesgebyr
  • purregebyr
  • flytting
  • endring av hastighetskategori
  • lagringsplass
  • e-postadresser
  • hjemmesideområde

Ved bruk av oppringt Internett bør du være oppmerksom på at trafikkostnaden kan variere avhengig av om du ringer på dagtid, kveldstid, på hverdager eller i helgen. Tidspunktene for overgangen mellom disse kan variere fra leverandør til leverandør.

Sikkerhet:

Trygg bruk av e-post – slik unngår du søppelpost og virus:

  1. Du må ikke åpne mistenkelig e-post
    E-post kan leses på to alternative måter:

    nettleser e-post: Posten leses ved å logge deg på e-postleseren til leverandøren din via nettleseren din. Dette gjøres som oftest via en link på åpningssiden til Internettleverandøren din.

    e-postprogram: Posten leses ved å benytte et eget datamaskinsprogram spesielt utviklet for dette. Eksempler på e-postprogram er Outlook, Eudora, Opera, Netscape messenger, Pegasus mail osv.

    Dersom du leser e-post via nettleser, har du mulighet for å fjerne uønsket e-post uten først å hente den ned til PC-en din. Du kan slette på grunnlag av avsenderadressen eller emnefeltet. Disse gir som oftest tilstrekkelig informasjon til å vurdere om e-posten er relevant for deg. Slik unngår du å belaste Internettoppkoplingen din til å laste ned uønsket e-post.

    TIPS! Vær oppmerksom på at de som sender ut ”spam” kan benytte deler av e-postadressen din i emnefeltet for å lure deg til å tro at e-posten er personlig. Vær på vakt overfor e-post fra ukjente avsendere og vurder e-postens emnefelt.
  2. Vær svært forsiktig med innkjøp på grunnlag av masseutsendt e-post
    De lovlige og seriøse virksomhetene lider under den store ulovlige markedsføringen på Internett (spam). Det er ikke lett å skille mellom lovlige og ulovlige markedsførere.

    De lovlige markedsførerne skal forholde seg korrekt til skrevne og uskrevne regler, blant annet at du som bruker skal ha gitt forhåndssamtykke til å motta elektronisk tilbud/markedsføring fra det aktuelle selskapet. Det skal finnes klare og enkle rutiner for at du skal kunne stoppe videre kontakt med selskapet.

    Om ingen gjør innkjøp på grunnlag av spam, vil spammen forsvinne av seg selv. Bidra derfor ikke til å opprettholde grunnlaget for spam ved å tilføre penger til systemet. Det vi først og fremst advarer mot, er innkjøp på grunnlag av masseutsendelser av ulovlig og uønsket markedsføring.

    Forbrukerombudet fører kontroll med markedsføringen, og du finner mer informasjon på deres nettsider: http://www.forbrukerombudet.no/.
    Tips om tryggere netthandel finner du blant annet på Forbrukerrådets nettsider: www.forbrukerradet.no.
    Merkeordningen
    Nsafe finner du mer informasjon om på http://www.nsafe.no/. Butikker som er Nsafe-merket skal tilfredsstille visse kriterier som gjør det tryggere å handle.
    TIPS! Ofte vil det være en fordel å søke på Internett for å se om du finner opplysninger om seriøsiteten til de selskapene du ønsker å handle med. Pressen og Nsafe gir ofte vurderinger av e-handelsselskaper som er nyttige å forholde seg til.
  3. Vær forsiktig med å legge igjen e-postadressen på websider, nyhetsgrupper, chat-kanaler og lignende
    De som sender ut spam har funnet e-postadressen din et sted. De bruker ulike metoder for å samle inn e-postadresser (for eksempel automatiske søk etter ”@”). Hvis adressen din ligger på Internett, vil det være enkelt for ”spammerne” å få tak i den. Jo flere steder e-postadressen din er publisert, jo større mulighet er det for at ”spammerne” får tak i den. Og jo flere steder du legger igjen adressen, jo flere spammere kan få tilgang til den. E-postadresselister overføres ofte mellom spammerne.

    Ved å erstatte @ med for eksempel (a) når du oppgir e-postadressen din på Internett, gjør du det vanskeligere for spammerne å høste e-postadresser via automatiske søkemotorer. Slike løsninger kan ha en positiv virkning.
  4. Stor spredning av e-postadressen din øker muligheten for å motta spam
    Det kan være en fordel å ha flere e-postadresser som du kan benytte til ulike formål. Mange Internettleverandører tilbyr gratis e-post, samt flere e-postadresser til samme e-postkonto (aliaser).

    Bytt adresse eller opprett en ny e-postkonto hvis du mottar mye spam på en av dine e-postadresser. På denne måten får du nullstilt spamstrømmen med jevne mellomrom.

    Henvend deg for eksempel til nettsidene til din Internettleverandør for å få mer informasjon om muligheten til å etablere flere e-postadresser til forskjellig bruk.
  5. Ikke bruk automatisk svar i e-postprogrammet
    Mange benytter automatisk svar når de er borte fra arbeidet eller er på ferie. Det er mange grunner til at du bør vurdere å slutte med denne praksisen.

    Avsenderadressen på en spam er sjelden korrekt avsender av spam-meldingen.

    Om avsenderadressen skulle tilhøre spammeren, vil spammeren lett se at det står en eier bak e-postadressen og at den benyttes. Metoden kan også medføre at du selv blir oppfattet som en spammer.

    Istedenfor at mottakerne av e-post tar et ansvar for å informere senderne om at man ikke åpner e-post i en tid på grunn av for eksempel ferie, må isteden senderne av e-post være oppmerksom på at e-post kun leses når en person har tilgang til Internett. E-post egner seg ikke alltid til hastemeldinger, bruk isteden telefon eller eventuelt, i viktige tilfeller be om tilbakemelding fra mottakeren når denne leser e-posten. Ansvaret for å håndtere viktige hastemeldinger bør derfor flyttes fra mottaker til sender av e-post.
    TIPS! Skru av funksjonen for automatisk svar. Senderen av e-post må selv sikre at hastemeldinger blir lest tidsnok via andre passende kommunikasjonsløsninger.
  6. Ikke benytt funksjonen for forhåndsvisning av e-post
    Spam sendes som oftest ut som html-tekst (dvs. som en Internettside med tekst og/eller bilder). Dersom du forhåndsviser e-posten eller åpner den, vil datamaskinen kunne sende meldinger til spammerne med detaljerte oversikter over din Internettvirksomhet. Vær klar over at dette også er mulig når du på vanlig måte besøker et nettsted. Slike meldinger inneholder opplysninger om blant annet hvilken programvare du benytter, hvor lang tid du bruker på å lese e-posten og lignende.
  7. Ikke spre dine venners e-postadresser
    Dette punktet gjelder bare i de tilfeller du sender en e-post til mange mottakere på en gang (for eksempel mer enn 5).

    Det er god ”nettkutyme” å ikke spre e-postadresser uten kontroll. Når du sender en e-post til flere mottakere: Sett mottakernes adresser i blindkopi-feltet. Da vil ikke disse adressene synes for mottakerne av e-posten. Fordelen med dette er at e-postadressene ikke blir spredt rundt til mange personer med den økte risiko for lekkasje dette innebærer.

    Det anbefales ikke å la ”til”-feltet stå tomt, ettersom dette kan gi problemer med for eksempel enkelte virusfiltre. Sett inn din egen e-postadresse i ”til”-feltet selv om denne e-postadressen blir den samme som i ”fra”-feltet.
    Eksempel: Til: megselv@hjemme.no
    Cc:
    Bcc: ola@borte.no , per@norge.no , kari@oslo.no , erik@trondheim.no , kristine@alesund.no
  8. Skaff deg oppdatert spamfilter og virusfilter. Last ned gratis oppdateringer for operativsystemet ditt
    Internettleverandøren din eller andre leverandører kan levere virusfilter og spamfilter. Virusfilteret har imidlertid ingen verdi hvis det ikke oppdateres kontinuerlig med beskyttelse mot de siste virusene som er i omløp. Det er derfor viktig at dette gjøres kontinuerlig, og at virusfilteret automatisk blir sjekket for oppdateringer hver gang du kobler til Internett. Manuell oppdatering anbefales ikke. Hvis du likevel benytter deg av manuell oppdatering, er det viktig at du gjør dette ofte og kontinuerlig.

    Oppdateringen av operativsystemet på datamaskinen din (for eksempel Windows, Linux osv.) må skje løpende og helst automatisk. En slik oppdatering gjøres for å tette sikkerhetshull som jevnlig oppstår i systemet. Et sikkerhetshull gjør at maskinen din kan stå ubeskyttet for eventuelle ”inntrengere”. Dette kan medføre tap av data, spredning av passord (også for din nettbank) og kan gi en fremmed mulighet til å misbruke din PC.

    Om du ikke tetter hullet straks du har muligheten for det, vil tidsrommet hvor maskinen din står beskyttet kunne bli kritisk lang.
  9. Hold deg løpende oppdatert
    Leverandører av virusbeskyttelse og spambeskyttelse vil ofte kunne gi deg nyttig informasjon om hvordan du skal forholde deg både før og etter et virusangrep på din PC.

    Kunnskap vil gjøre deg tryggere i Internetthverdagen, og du vil kunne oppleve Internett som det fantastiske verktøy og kilde til informasjon som det er.
  10. Benytt brannmur som gir beskyttelse mot uønskede inntrengere fra Internett
    En brannmur har som oppgave å stoppe muligheter for påvirkning av og inngrep i din PC utenfra via nettverksoppkoplingen din. Operativsystemet på din PC skulle i utgangspunktet ha forhindret dette, men på grunn av at du på forskjellige måter er avhengig av at kommunikasjonen kommer inn på din PC, finnes det en rekke åpninger for slik kommunikasjon. Brannmuren skal dermed sikre at kun ønsket kommunikasjon slipper til på din PC.